Det store sviket
Å være leder kan være fint. Du får bestemme og mennesker beundrer deg fordi du tar på deg et ansvar. Det gir deg spennende utfordringer og du får mulighet til utvikling og vekst. I tillegg så kan det være at det er en hyggelig økonomisk godtgjørelse og noen frynsegoder. Ja, kanskje til og med en liten fallskjerm som gjør at du får anledning til å summe deg om noe går galt.
Hva gjør at så mange ledere driter alvorlig på draget? Jeg tenker ikke da på de som ikke får gode nok resultater eller ikke lykkes med å skape et fantastisk arbeidsmiljø for virksomheten de leder. Jeg tenker på de som på en eller annen måte gjør et eller annet som er helt på tryne. De som benytter en ministerpost til å utnevne en kompis istedenfor den som var best kvalifisert. De som kjøper en farm i Sør-Afrika til junior. Jeg tenker også på politikere som innleder mer eller mindre langvarige forhold til jenter under den seksuelle lavalder og jeg tenker på de som lar seg friste til benytte en leverandør som storsinnet spanderer en årlig fagkonferanse som tilfeldigvis ligger rett ved siden av en strålende golfbane. Den siste tiden så har det vært et knippe samferdselspolitikere med eierinteresser i bomselskaper som blir veldig overasket over at habilitet skulle være et tema i den sammenhengen. Det foregår blant politikere og i frivillig, offentlig og privat sektor.
Det som faktisk får meg til å undre er om disse menneskene har tenkt i gjennom at de kom til å bli utsatt for fristelser av den ene eller andre sorten? Har de ikke oppfattet at med makt kommer også fristelsene om å misbruke denne makten? Får de den støtten som de trenger i sine lederposisjoner?
Svarene på disse spørsmålene er sikkert mange og nyanserte. Ledere som misbruker sin stilling må selvfølgelig stilles til ansvar individuelt, men det finnes flere sider.
Har de som har nominert, ansatt eller valgt disse lederne fortalt om hva som venter de? På hvilken måte har disse lederne blitt utfordret på sine verdier? Ligger det et fokus på klargjøring og forsterkning av verdier i utdanning og samfunnet for øvrig? I en fersk undersøkelse gjort blant studenter fra flere land rangerer studentene fra Norges Handelshøyskole etisk standard som den syvende viktigste lederegenskapen. Hva betyr det om dette er en utvikling som fortsetter? Hvilken tillitt vil de som har viktige lederoppgaver ha?
Vi er bare mennesker, men når vi som individer tar på oss et lederansvar så må vi akseptere alle sider av ansvaret, også de sidene som krever mye av oss. Hvordan skal vi gjøre våre ledere klare, ikke bare for oppgavens krav, men også maktens fristelser?
Kilde: Ukeavisen Ledelse/ NHH