Du er ikke folk flest
For noen dager så leste jeg intervju med en næringslivsleder fra Bergen. Denne mannen leder en virksomhet som har blitt Gasellebedrift to år på rad, og bør ha all grunn til å være stolt både på virksomhetens og egne vegne. Han fikk spørsmålet: «Hva er din viktigste drivkraft?» Og svaret var som følger: «Gleden ved å holde på med bil. Vi trives med det vi holder med på og gleder oss til å gå på arbeid. Det blir en hobby samtidig som det blir en jobb.» Han får et spørsmål som er rettet til han, men det er vanskelig å vite om han 
svarer på vegne av seg selv, på vegne av lederteamet, alle som jobber i bedriften eller om han svarer på vegne av selskapet.
Når jeg jobber med flotte folk som coach så hører jeg ofte at mange mennesker bruker man når de mener jeg. Dette kan sikkert til dels handle om språklige vaner. Jeg tror at det kan handle om noe mer.
Jeg hører:
Man blir jo usikker når man blir kritisert som leder.
Man føler seg som en dårlig mor når man ikke strekker til på hjemmebane.
Man skulle jo ønske at man var bedre på presentasjoner.
Man føler seg dum når man har feilberegnet kostnadssiden på et prosjekt.
Man skulle ønske at man trente mer.
Hva om vi sier det på denne måten i stedet?
Jeg blir jo usikker når jeg blir kritisert som leder.
Jeg føler meg som en dårlig mor når jeg ikke strekker til på hjemmebane.
Jeg skulle jo ønske at jeg var bedre på presentasjoner.
Jeg føler seg dum når jeg har feilberegnet kostnadssiden på et prosjekt.
Jeg skulle ønske at jeg trente mer.
Legger du merke til hva som skjer med presisjon og avstand til det du snakker om? Når man bruker man så distanserer man seg og det handler om plutselig om folk flest og ikke om deg selv. Ved å bruke JEG så tar DU eierskap til situasjonen og dine fremtidige valg.
Når du tar dine valg så er det ikke nødvendig å inkludere folk flest i dine valg. Du skal se deg selv i perspektiv av fellesskapet, men du skal eie dine valg. De er bare dine.